Nå er vi i Kirkenes. Vi kom hit med fly og reiser videre med buss, så vi er ikke i gang med selve Turen enda, men vi har en hviledag her for å pakke om og gjøre oss klare til første etappe, som starter i morgen. Dessuten er det alltid morsomt å oppleve et nytt sted, enten det er Roma, Rio eller Kirkenes.
Første etappe starter altså i morgen, og går fra Tana bru til Karasjok med hundespann. Det er omtrent 15 mil, og avhengig av vær, føre og eventuelt kryssende reinflokker skal det ta 2-3 dager. Siden ingen av oss har særlig mye erfaring med hundekjøring, vi har prøvd en gang hver, har vi engasjert en guide fra Tana Husky til å lose oss trygt til Karasjok. Han viser vei og gir kyndig veiledning, så med hans hjelp bør vi være i gode hender. Han har riktignok ikke kjørt den ruta før, og han melder om mildvær og overvann på deler av veien. Men når guiden heter Dag Broch og er en av Norges beste hundekjørere, skal det i alle fall ikke stå på erfaringen.
Det er mange steder i Finnmark som tilbyr byfolk som oss å kjøre hundeslede, men det var ikke så lett å finne noen som kunne ta oss med fra et sted til et annet. De fleste foretrekker å ende opp på samme sted som de starter. I tillegg ønsket vi å starte turen vår i nordøst, så vi konsentrerte letingen i området rundt Kirkenes. Dag Broch i Tana svarte ja med en gang, så da var valget enkelt. Tana er et ypperlig startsted for en tur Norge på snei.
Fyldig referat kommer så snart vi kommer fram til Karasjok.
Vi har fått to dager i Kirkenes, som virkelig har vist seg fra sin gråeste, gufneste og mest nitriste side. To grader, vind og vannrett sludd er ikke egnet til å sjarmere noen. Likevel er det et trivelig sted på andre måter. At et sted med 3500 innbyggere har kafeer og restauranter på rekke og rad, flere store hoteller, kjøpesenter, kino, svømmehall, galleri og sikkert mange andre ting vi ikke har fått med oss, er imponerende. Av interesse for oss har de minst 3 sportsbutikker. Hos bakeren i går traff vi rundt 40 personer, eller i overkant av 1 % av byens befolkning. Som om det skulle være 5000 mennesker i ett bakeri i Oslo.
De har også konserthus, rett ved hotellet vårt. Da vi gikk forbi der i går så vi en plakat om en konsert med Maj-Britt Andersen, uten at vi tenkte videre over det. Men da vi plutselig hørte noen tala totning i resepsjonen, var vi ikke sene opp av stolen. Hun var svært så trivelig også, og slo like godt av en prat etter at vi var ferdige å ta bilde. Å bli ønsket lykke til av en ekte totning så langt nord, må være et godt tegn!
Norge på snei 
Torbjørn – fortalte vel at du var en av hennes blodfans da du var liten gutt
og at kassetten hennes gikk og durte hver kveld til du hadde sovna. Nina , du følte det vel som å møte en nabo?
LikerLiker
Nina er andre generasjons innvandrer fra Toten og har nok ingen naboer der lenger. Men Folk er rare-kassetten hørte vi på begge to!
LikerLiker
Hvem tok bildet av krigsmødremonumentet? Selvutløser? Veldig kult bilde!
LikerLiker
Fjernkontroll 🙂
LikerLiker
Ligger dere i telt inne på villeste vidda? Når regner dere med å være i Masi? Det kom en pakke til i dag. Det var en Mypack. men den var ikke tung. Nå er det kommet 4 sendinger, tre med post og en som gods. Håper dere har mat nok og ikke går tom for energi. Ha det godt og ta vare på dere selv og hverandre.
LikerLiker
Vi er for øyeblikket i Masi, og blir her til lørdag. Trengte å proviantere, pluss at det er spådd dårlig vær torsdag og fredag, så da venter vi litt her. Ligger litt etter med å legge ut og svare på kommentarer på bloggen, for er lite med dekning her oppe. Fint at pakkene har ankommet!
LikerLiker