Sist vi lot høre fra oss var vi Birtavarre, der vi plukket opp ryggsekkene våre og sendte pulkene hjem. Resten av turen må vi bære all bagasjen på ryggen. Den opprinnelige planen var å sende hjem skiene også, og gå videre på beina, men det så ut til å være såpass med snø videre at vi bestemte oss for å beholde dem en stund til.
Planen for de neste dagene var todelt og i utgangspunktet ukomplisert: Ferge til Lyngen og gå over Lyngenhalvøya, så ferge til Tromsø Fastland og gå til Tromsø. Imidlertid var det to forhold som kompliserte en i utgangspunktet enkel plan. For det første hadde vi bestilt flybilletter til Engavågen for å feire 75-årsdagen til Torbjørns mor. For det andre skulle det vise seg at å reise med buss og ferge i Troms er en utfordring en eventyrer verdig.
Det som passet best tidsmessig med flybillettene var å ta etappene i motsatt rekkefølge: først Tromsø Fastland, så Lyngen, med 75-årsdagen imellom. Det ville for så vidt ødelegge flyten i turen litt, men tilbakelagt distanse ville bli den samme, så det virket som en god plan. Den nevnte flyten ble enda mer ødelagt da det viste seg at vi ikke kunne ta ferge, men måtte ta bussen via Tromsø til Oldervik, der turen skulle starte. Dermed satt vi snart på bussen, på vei til Tromsø for første gang på turen.
Tromsø Fastland
Fra Oldervik går det tursti over fjellet til Tromsø. Faktisk var det to, en skiløype uten snø og en sti som optimistisk nok var markert som «Tørr sti» på skiltet. Vi begynte å følge stien, som var tørr i fem meter før den forsvant i en bekk og aldri kom tilbake. Med skiene på sekken gikk vi et stykke til, før gi ga opp stien og gikk til skiløypa.
Skiløypa var slitsom et par kilometer, med åpne bekker og snø som ikke holdt vekten av noen av oss. Etter hvert ble snøen bedre, og snart kunne vi ta på skiene og flyte videre til Trollvassbu, som var målet for dagen.
Trollvassbu var turens første turistforeningshytte, de neste to dagene skulle vi innom nummer 2, 3 og 4. På fast og fin vårslush gikk vi fra Trollvassbu via Nonsbu til Blåkollkoia, der vi tok en ny overnatting. Blåkollkoia er en koselig liten hytte ved en brusende elv, med 4 senger og en alt for stor vedovn som varmet opp hytta fra 0 til 30 grader på tre kvarter. Fra Blåkollkoia begynte den tøffeste delen av etappen, opp bakken med det kledelige navnet Dreperen. Nordlendinger legger som kjent ikke fingrene imellom når de setter navn på ting, men vi gikk på med dødsforakt, og kom oss opp uten store problemer. På toppen kneiset Tromsdalstind mot himmelen foran oss, og vi gikk rett mot den til Skarvassbu, der vi tok lunsj.
I løpet av lunsjen kom tåka, så Tromsdalstind var ikke mer å se. I de bratte dalene ved Tromsø hadde vi ikke ventet å bli nødt til å gå på kompasskurs, men i Troms i mai må man være forberedt på det meste. Øverst i Tromsdalen forsvant tåka like plutselig som den kom, og mens himmelen ble mer og mer blå over Tromsdalstind, gikk vi mot Tromsø for andre gang på turen.
Fra Tromsø reiste vi til Engavågen og bursdagsfeiring i tre dager til ende. Buksene som var i ferd med å bli for vide, satt godt da vi kom tilbake til Tromsø for å fortsette turen.
Lyngen
Lyngen er et av Norges flotteste områder. Det er mye fjell i Troms, men fjellene i Lyngen peker seg ut. Hele halvøya er dekket med spisse tinder og forrevne breer, og ser ikke ut som den passer inn mellom de mer avslepne fjellene som ligger rundt. Likevel er det flere dype daler der man kan krysse halvøya uten å måtte klatre. Vi siktet oss inn på Russedalen og Stortinddalen, som går mellom de spektakulære fjellmassivene Isskartindene og Jægervasstindene. Det ligger åpne hytter i begge ender av turen, Fastdalshytta i øst og turistforeningshytta Jægervasshytta i vest.
Turen over Lyngenhalvøya ble så variert som den kunne blitt. Vi gikk opp den frodige Russedalen, på god sti gjennom bjørkeskog, på lettgått lyng oppover dalen, på snø mellom ville fjell og breer, og over flomstore elver. Vi gikk ned den karrige Stortinddalen, der breen hadde lagt igjen en sjø av mudder der det ikke vokste noe som helst. Vi klatret nedover steinur, gjennom tett fjellbjørkeskog og hoppet fra stein til stein nedover elva der skogen var for tett. Vi så mye rein, og levningene etter en nesten nyfødt reinkalv som hadde blitt et måltid for noen.
Høydepunktet kom da en diger kongeørn plutselig kom brasende gjennom bjørkeskogen rett bak oss. En kongeørn er elegant i lufta, men den trenger mye plass for å lette, så i småskogen i dalbunnen har den bare tommeltotter. Dermed jobbet den hardt for å komme seg opp i høyden igjen, og at et par turgåere sto i veien så ikke ut til å bry den det minste. Vi måtte nesten flytte oss for den da den kom snublende over elva. Vel ute av skogen lettet den, flakset et stykke og landet noen meter høyere opp i lia. Etter å ha lettet og landet noen ganger kom den seg etter hvert tilbake opp i fjellet, og kunne sveve som bare ørner kan.
De siste kilometerne av turen var strabasiøse. Det fantes ingen sti, terrenget var bratt og fjellbjørkeskogen var tett. I tillegg var elvene flomstore og vanskelige å krysse. Etter 12 timer på tur kom vi omsider til Jægervasshytta, slitne og klare for en bedre middag og en god natts søvn. Fra hytta var det noen få kilometer på god sti og vei. Turen over Lyngenhalvøya hadde vært slitsom, men alt i alt en nydelig tur i brukbart vær og god sikt.
Fra Lyngen fikk vi haik til Tromsø med en hyggelig fjellfant, som gikk mye på tur selv og syntes det var helt topp å høre hva andre turfolk drev med. Fra Tromsø går veien videre til Senja, der vi begynner å vende nesen sørover.
Dette innlegget er skrevet i Skaland på Senja:
Norge på snei 
Hei og takk fos sist. Har følgt dere og ventet med spenning på neste inlegg. Ser at dere har det fint og får oppleve mye. Misunner dere turen. Håper at dere får en fin tur videre. Selv setter jeg meg på flyet til Canada den 24 og er virkelig spent på hva vi møter. Mye regn og lav tempratur har redusert forberedelsene mye, men vi satser på en rolig start.
Ønsker dere lykke til på veien videre.
Mvh
Erling V
LikerLiker
Takk for det! Kan herved avsløre at jeg er særdeles misunnelig på turen din også, ser fram til å få et fyldig referat. Formen kommer nok etterhvert, skal du se. God tur!
Torbjørn
LikerLiker