Etter å ha fullført etappe 2, befant vi oss altså i Kvænangen. Ryggsekkene våre hadde vi sendt til Birtavarre i Kåfjord, der var planen å begynne å gå på beina og sende ski og pulker hjem. Kvænangen er to fjorder lengre nord enn Kåfjord, så vi måtte forflytte oss sørover på et vis.
Fra Kvænangsbotn går det ikke buss, da måtte vi til Sørstraumen, 15 kilometer lenger ut i fjorden. Vi prøvde å haike til Sørstraumen, men endte opp med å gå nesten hele veien (den turen ble en historie i seg selv, klikk her for å lese om Jervenduken). Sørstraumen er et knøttlite sted med rundt 70 innbyggere, men de har en fantastisk innholdsrik liten nærbutikk, som vi falt pladask for. Egentlig burde butikken hett Sørstraumen landhandel, sport, bensin, kafé, bibliotek, medisinutsalg & kommunalt servicekontor, men for enkelhets skyld er navnet kortet inn til Sørstraumen Handel. I tillegg til alt det ovennevnte driver de en campingplass og litt app-programmering på si, og har gjort nesten 10 % av bygda til lottomillionærer gjennom et ekstraordinært godt salg av vinnerkuponger. Vi benyttet oss først og fremst av kafé-delen, som var i hjørnet ved utgangen, samlokalisert med biblioteket og nettkafeen.
Etter en overnatting på Sørstraumen camping og litt mer venting i Sørstraumen kafé, tok vi bussen sørover til Birtavarre. På campingen der traff vi den svært så hjelpsomme bestyreren Øyvind Johansen, som kjente oss igjen med en gang. Det er sikkert ikke hver dag det kommer to stykker gående bortover veien med hver sin rullende pulk. Øyvind var til stor hjelp, han hadde tatt imot ryggsekkene våre og satt dem i en av hyttene, som han i tillegg hadde varmet opp på forhånd.
På Joker i Birtavarre traff vi på både samiske og kvenske folkedrakter. Rett ved ligger Manndalen, som er kjent for urfolksfestivalen Riddu Riddu. Det er tydelig at de forskjellige folkegruppene holder på identitetene sine her omkring.
I Birtavarre forlot vi pulkene, etter å ha fylt dem med en del utstyr vi ikke trenger lenger og bestilt transport hjem. Etter to dager i sivilisasjonen begynner vi begge å bli frustrerte over å forholde oss til bussruter, fergeruter og åpningstider. Det skal bli godt å komme seg ut på tur igjen. I neste etappe skal vi over Lyngenhalvøya, Tromsølandet, Senja og Hinnøya. Ettersom det fortsatt er noenlunde skiføre i Troms, beholder vi skiene litt til og begynner neste etappe på ski, men uten pulk.
Dette innlegget er fra Birtavarre, Kåfjord:
Norge på snei 
2 kommentarer om “Transport- og logistikketappe”