Dette skjedde for noen dager siden, men vi har hatt så dårlig dekning at det har vært vanskelig å gi jevnlige oppdateringer. Dermed kommer vi litt bakpå, men forhåpentligvis blir det bedre etterhvert.
Fra Mollisjok skulle vi til Ragesluobbal. Det er egentlig sørvestover, men på grunn av regn og mildvær dag og natt var det håpløst å lage egne spor, da gikk vi rett til bunns i meterdyp sukkersnø. Dermed holdt vi oss til scooterløyper og islagte vann, og fikk en solid omvei å gå til Ragesluobbal – 30 kilometer i stedet for ca. 10. Men men med fint vær og godt mot la vi av gårde nordover, ut på den digre innsjøen Iešjávri. Det gikk fint i en mil, men de siste kilometerne over vannet vasset vi i overvann til midt på leggen.
Senere på dagen ble det bare verre, med råtten snø og vann overalt, så vi bestemte oss til slutt for å slå leir og heller snu døgnet litt, siden det var meldt kaldere om natta. Det var turens første overnatting i telt, uten at det er stort å fortelle om den. Dagen etter gikk vi til hytta ved Ragesluobbal, og kom fram tidlig på ettermiddagen. Ragesluobbal var virkelig noe annet enn vi forventet, midt inne på vidda kom vi til en gård, hvor en enslig mann lever et svært nøysomt liv. Han lever av gården og naturen rundt, og har enerett på garnfiske i luobbal-en (luobbal er samisk for vann som er en del av en elv). Pluss at det kommer noen kroner ut av hytta han har på tunet, hytteboka var full av Norge på langs-ere og andre langveisfarende.
Midt på natta la vi ut rett vestover mot Máze, som ligger midt mellom Kautokeino og Alta. Dagen startet med å forsere en åpen elv, Ragesjohka, men etter det var løypa OK – i alle fall så lenge vi holdt oss i scooterløypa. Etter hvert ble det en fantastisk dag over fjellet, sol fra skyfri himmel førte til to par brilleskiller som en pandabjørn ville nikket gjenkjennende til. Máze ligger ikke så høyt, så da vi gikk bakkene nedover mot bygda gikk snøen fra råtten via flekkvis til fullstendig fraværende. De siste 6-7 kilometerne gikk vi på grusvei og asfalt med pulkene på hjul etter oss. Det var rett og slett ganske kjipt, men en burger og en iskald øl ved ankomst Máze turistsenter leger alle mentale sår! At Kautokeino sanitetsforening sang «Kom mai du skjønne milde» for full hals ved nabobordet ble bare krydder på en alt i alt finfin dag.
Norge på snei 
Dere får jo noen fine opplevelser i blant. Jeg unner dere noen bedre forhold, noe mer som forventet på resten av turen.
LikerLiker
Vi følger med og synest det ser bra ut.
LikerLiker
Flott, takk! Vi har fullført en ny etappe, så nytt innlegg er på vei.
LikerLiker
Fantastiske bilder. Var det noe rype i Maze traktene?
LikerLiker
Takk for det! Ja, det var en del rype, både rundt Maze og andre steder vi har gått. Vi møtte også andre som sa at det var mye i år.
LikerLiker
Tusen takk for svar.
Hadde vært moro å sett ruten deres fra Ragesluobbal til Maze.
Maze ligger vel omtrent rett vest, men dere gikk kanskje ikke den veien?
Veldig nysgjerrig på om dere så bra med ryper på denne etappen når dere nærmet dere områdene rett øst for Maze. Hva med tidlig på første etappe rett opp i lia vest for Maze?
God tur videre:)
LikerLiker
Fra Ragesluobbal til Maze gikk vi rett vestover langs scooterløya, snøen var for dårlig utenom den selv om vi gikk på natta. Vi så som sagt en del ryper hele veien, men hvor mange vi så akkurat rundt Maze klarer jeg ikke å huske. Antakelig var det noen rundt der også, selv om jeg ikke husker spesifikt.
I lia vest for Maze var det mye mer snø, det har sikkert betydning for rypene?
God jakt!
LikerLiker